Slik finner du frem på metrostasjonene i Paris: praktisk guide
Slik leser du skiltene i metroen i Paris: farger, retninger, endestasjoner, sidegrener og felles plattformer. Alt du trenger for aldri å gå deg vill.

På denne siden
- Hva betyr de fargede skiltene i metroen i Paris?
- Hvordan leser man et skilt i metroen i Paris?
- Hvordan velger jeg riktig plattform?
- Hva skjer når en linje deler seg?
- Hva er stasjonen La Motte-Picquet, og hvorfor kan den være forvirrende?
- Hvordan fungerer lystavlene på RER?
- Hvilken utgang bør jeg ta for å komme til riktig severdighet?
- Når appen virkelig er nyttig på stasjonen
- Feil nummer én (og den eneste som virkelig betyr noe)
- FAQ – ofte stilte spørsmål om å finne frem i metroen i Paris
Châtelet, kl. 18.00. Fem metrolinjer, tre RER-linjer, fjorten utganger, rulletrapper i alle retninger og en elv av pendlere som kommer mot deg fra alle kanter. Er det første gang du går gjennom og du ikke har skjønt logikken i skiltene, tar det deg tjue minutter å komme deg ut. Det er en universell opplevelse: dusinvis av turister har skrevet om det, og den første dagen på Châtelet er alltid traumatisk.
Den gode nyheten er at logikken i skiltingen i metroen i Paris er den samme på alle stasjoner, overalt. Når du først behersker den, finner du frem hvor som helst – selv i monstrene som Gare du Nord eller Saint-Lazare.
Hva betyr de fargede skiltene i metroen i Paris?
Skiltene i metroen i Paris snakker i farger, og hver farge betyr alltid det samme. Skilt med blå bakgrunn viser utgangen (Sortie). Ordet du ser etter, er «Sortie», ofte fulgt av et nummer (Sortie 1, Sortie 2...) og navnet på gaten eller plassen der du kommer opp. Følg det blå, så er du før eller siden tilbake i dagslyset.
Skilt med brun bakgrunn viser turistattraksjoner. Betjener stasjonen et kjent monument (Eiffeltårnet, Louvre, Notre-Dame), finnes det et brunt skilt med et stilisert ikon som tar deg direkte til riktig utgang. Nesten alle store attraksjoner har denne skiltingen, og det er den raskeste måten å komme ut der du skal.
Skilt i linjefargene viser overganger. For å ta en annen metro eller en RER følger du skiltene i fargen til linjen du vil ha: linje 1 er gul, linje 4 er lilla, linje 14 er mørk lilla, RER A er knallrød, RER B er klarblå. På skiltene ser du linjenummeret i en sirkel (for metroen) eller bokstaven i en firkant (for RER).
Lær deg disse tre reglene, så har du allerede gjort 70 % av jobben.
Hvordan leser man et skilt i metroen i Paris?
På hvert retningsskilt finner du, i tillegg til fargen, tre opplysninger: nummeret eller bokstaven til linjen, ordet «Direction» (retning) og navnet på endestasjonen toget går mot. For eksempel: [1] Direction La Défense - Grande Arche, der linjenummeret står i en gul sirkel, «Direction» angir retningen, og «La Défense - Grande Arche» er endestasjonen i den retningen.
Og her er det aller viktigste: metrolinjene har alltid to endestasjoner, én i hver ende. For å velge riktig retning må du vite hvilken av de to som ligger på den siden du vil til. Linje 1 har for eksempel Château de Vincennes i øst og La Défense i vest. Skal du fra Louvre til Marais, trenger du retning Vincennes. Skal du fra Louvre til Champs-Élysées, trenger du retning La Défense.
Den praktiske regelen: før du går inn på stasjonen, sjekk i appen hvilken linje og hvilken retning som anbefales. Noter deg i hodet (eller på telefonen) navnet på endestasjonen – ikke navnet på stasjonen du skal til, men endestasjonen. Det er den du ser etter på skiltene.
Hvordan velger jeg riktig plattform?
Når du har kommet ned trappene, kommer du til et punkt der du må velge høyre eller venstre, fordi hver linje har to plattformer, én for hver retning. Ved hvert veiskille er det to store skilt med «Direction [navn på endestasjon]» og en pil. Gå mot det som viser endestasjonen du har fått beskjed om å følge.
Et tankeknep: når du kommer frem til plattformen, se på lysskjermene over sporene. De viser de neste to eller tre togene som kommer, ventetiden og destinasjonen. Ser du at alle togene går i den retningen du forventer, flott – du er på riktig plattform. Ser du tog som går den andre veien, gå opp igjen og bytt plattform: du er på feil side.
Hva skjer når en linje deler seg?
Noen metrolinjer i Paris har to ulike grener i den ene enden, og det skaper situasjoner der det ikke er nok å velge «riktig retning». Det klassiske eksemplet er linje 13: den starter ved Châtillon-Montrouge i sør, går nordover og deler seg på et tidspunkt i to grener, én mot Saint-Denis-Université og den andre mot Asnières-Gennevilliers Les Courtilles.
Hva betyr det for deg? Skal du til en stasjon etter delingen, må du ta riktig tog. Skjermene på plattformen forteller hvilken gren hvert tog betjener. La oss si at du ser to tog på vei inn: ett om ett minutt mot Saint-Denis-Université, ett om tre minutter mot Asnières. Skal du til Asnières, må du la det første gå og ta det andre. Går du på det første, havner du i Saint-Denis og må ta deg tilbake.
Det samme gjelder linje 7 og nesten alle RER-linjene, der sidegrener er regelen snarere enn unntaket (RER B sørover går til Robinson eller til Saint-Rémy-lès-Chevreuse; RER C har enda flere grener).
Hva er stasjonen La Motte-Picquet, og hvorfor kan den være forvirrende?
La Motte-Picquet - Grenelle er en stasjon i Paris der to ulike linjer stopper ved samme midtplattform: på venstre spor går linje 8 mot Créteil, på høyre spor går linje 10 mot Gare d'Austerlitz. Samme plattform, samme «fysiske» retning på toget, men to ulike linjer.
Så hvis du står der og et tog kommer inn, er det ikke automatisk ditt. Du må se på skjermen over riktig spor før du går ut på plattformen, og lese skiltet foran på toget som kommer, der du ser linjenummeret og endestasjonen.
Den samme situasjonen oppstår på andre stasjoner der flere linjer deler plass: Louis Blanc, deler av Châtelet, Gare du Nord. Den universelle regelen er én: før du går på et tog, les alltid skiltet foran eller på siden som viser linjenummer og endestasjon. Tre sekunders lesing sparer deg for tjue minutter med feilsvinger.
Hvordan fungerer lystavlene på RER?
På plattformene til RER-linjene finnes det enda en ting turister oppdager sent: de vannrette lystavlene som viser kartet over linjen med alle stasjonene. Når et tog nærmer seg, lyser prikkene for stasjonene toget skal stoppe på opp, mens prikkene for stasjonene det hopper over, forblir slukket.
Dette er fordi ikke alle RER-tog stopper overalt: noen er «omnibus» (stopper på alle stasjoner), andre er «express» (hopper over mange stasjoner for å gå raskere). Hva gjør du? Sjekk tavlen før toget kommer, finn stasjonen du skal til, og se om den lyser eller er mørk. Lyser den, gå på; er den mørk, la toget gå og vent på det neste.
På nyere tog finnes denne informasjonen også inne i vognen, på skjermer som viser linjen og de neste stoppene. Men på plattformen er lystavlen den raskeste måten å finne ut av det før du går på.
Det er også en annen ting som virker mystisk i starten: hvert RER-tog har en kode på fire store bokstaver (som ELBA, ZACK, NEMO, ROMI). Den første bokstaven viser som regel endestasjonen, den andre typen avgang. Du trenger ikke lære deg alle – kodene hjelper faste pendlere å kjenne igjen toget sitt med ett blikk blant ti forskjellige – men sier appen «ta ELBA-toget» og du ikke ser noe ELBA på plattformskjermen de neste ti minuttene, er du sannsynligvis på feil plattform.
Hvilken utgang bør jeg ta for å komme til riktig severdighet?
Når du kommer frem til stasjonen du skal til, før du går opp trappene til utgangen, sjekk hvilken utgang som tar deg dit du skal. Hver utgang har et nummer (Sortie 1, 2, 3...) og gateadressen eller severdigheten der du kommer opp. Det finnes alltid et skilt med «Plan du quartier», et kart over nabolaget med utgangene markert.
Et konkret eksempel: vil du se Place Vendôme fra stasjonen Concorde (linje 1, 8, 12), tar du utgangen på rue de Rivoli-siden som vises på nabolagskartet. Tar du feil, kommer du opp fem minutters gange unna, midt i trafikken, sannsynligvis i regnet. Fire ekstra minutter med all bagasjen kan føles som en evighet.
For å hjelpe deg å velge riktig utgang kan Zeppelin Map (iOS-appen for kollektivnavigasjon i Paris, utviklet av Anaximae SASU) vise utgangen nærmest ditt neste stopp på kartet – praktisk, selv om oversiktskartet «Plan du quartier» på veggen gjør samme jobben gratis når du først vet at du skal se etter det.
Når appen virkelig er nyttig på stasjonen
Å lære seg å lese skiltene er avgjørende, men en planleggingsapp gjør seg fortjent til plassen sin i noen situasjoner. Zeppelin Map viser hele ruten din med listen over mellomliggende stopp, så du vet nøyaktig hvor mange stopp det er igjen og hvilken retning (endestasjon) du skal følge, og den varsler deg når du nærmer deg stasjonen der du skal av. Når du planlegger dagen på forhånd, beregner den realistiske tider som tar med gangavstandene ved bytter inne på store stasjoner – de lange underjordiske gangene som andre apper har en tendens til å undervurdere. Og er det et kjent avvik (streik, arbeider, en hendelse) på en linje du har foran deg, sier den fra, så du kan tenke nytt om den etappen før du står på en stengt plattform.
Feil nummer én (og den eneste som virkelig betyr noe)
Den vanligste feilen turister gjør, er å se bare på linjenummeret uten å se på retningen. De går på metrolinje 4 og havner ved Porte de Clignancourt i stedet for Bagneux – Lucie Aubrac – tur-retur, førti minutter bortkastet.
Det viktige er én ting: linje + retning, alltid begge. Nummeret eller bokstaven forteller deg hvilken linje, navnet på endestasjonen forteller deg hvilken vei. Sitter denne logikken i hodet, har du vunnet. Alt annet er detaljer.
I neste artikkel går vi inn i kjernen av bytter: når du må bytte metro, hvor mye tid hvert bytte faktisk koster, og hvorfor det noen ganger lønner seg å gå 200 meter over bakken i stedet for å ta et bytte på åtte minutter under jorden.
FAQ – ofte stilte spørsmål om å finne frem i metroen i Paris
Hva betyr de fargede skiltene i metroen i Paris?
Skiltene i metroen i Paris følger tre fargekoder: blått viser utganger (med ordet «Sortie»), brunt viser turistattraksjoner (Eiffeltårnet, Louvre...), og linjefargene viser overganger til andre metro- eller RER-linjer.
Hvordan velger jeg riktig retning i metroen i Paris?
Du må vite navnet på endestasjonen til linjen du tar, ikke navnet på stasjonen du skal til. Hver linje har to endestasjoner, én i hver ende. Skiltene «Direction [navn på endestasjon]» forteller deg hvilken plattform du skal ta.
Hva gjør jeg når en metrolinje deler seg?
På linjer med sidegrener (13, 7 og alle RER-linjene) kan tog fra samme plattform betjene ulike grener. Sjekk lysskjermen over plattformen: den viser destinasjonen til hvert tog. Ligger stasjonen din etter delingen, gå bare på toget som betjener din gren.
Hva er stasjonen La Motte-Picquet i Paris?
La Motte-Picquet - Grenelle er en metrostasjon i Paris (linje 8 og 10) der to ulike linjer deler samme midtplattform. Du må sjekke skiltet foran på toget for å vite om det er linje 8 eller linje 10. Det er en av stasjonene som oftest forvirrer turister.
Hvordan fungerer lystavlene på RER?
På RER-plattformene finnes det tavler som viser linjekartet. Når et tog er på vei inn, lyser prikkene for stasjonene toget skal stoppe på opp. Er stasjonen din mørk, la toget gå og vent på det neste.
Hvordan finner jeg riktig utgang fra metroen?
Hver utgang fra metroen har et nummer (Sortie 1, 2, 3...) og adressen eller severdigheten der du kommer opp. Før du går opp trappene, sjekk kartet «Plan du quartier» på stasjonsveggen – eller la en app som Zeppelin Map vise deg utgangen nærmest målet ditt.
Hvilke stasjoner er mest kompliserte i metroen i Paris?
De mest komplekse stasjonene for nykommere er Châtelet-Les Halles (fem metrolinjer + tre RER, et europeisk knutepunkt), Gare du Nord (to metrolinjer + tre RER + internasjonale tog), Saint-Lazare (fire linjer fordelt på to sammenkoblede bygninger) og Montparnasse-Bienvenüe (svært lange ganger med rullebånd). Reelle bytter på disse stasjonene tar 5–8 minutter.


