Høflighet i Frankrike: bonjour, vous og fraser som redder deg
Fransk høflighet: hvorfor bonjour er obligatorisk, vous eller tu, de 5 magiske ordene og nyttige fraser for turister. Unngå den «parisiske frekkheten».

På denne siden
- Hvorfor må man alltid si bonjour når man går inn i en butikk i Frankrike?
- Når sier man bonjour og når bonsoir?
- Hvordan ber man høflig om noe på fransk?
- Hvilke 5 franske ord må jeg kunne i Paris?
- Når bruker man «tu» og når «vous» på fransk?
- Hva er «bise», og når gjør man det?
- Hvordan ber man om unnskyldning på fransk?
- Hvorfor virker parisere «frekke» mot turister?
- Fraser som redder deg som turist i Paris
- Slik kommer du deg rundt i Paris uten å spørre fremmede om veien
- Den lille hemmeligheten til slutt
- FAQ – ofte stilte spørsmål om fransk høflighet
Det finnes ett ord i Frankrike som, hvis du glemmer det, gir deg en dårlig start i enhver situasjon. Det er ikke «merci». Det er ikke «s'il vous plaît». Det er «bonjour».
Det høres banalt ut, men det er det ikke. Å forstå hvordan fransk høflighet fungerer – når du bruker den, i hvilken rekkefølge, med hvilken tone – er forskjellen på å bli møtt med varme eller med den berømte «parisiske kulden» alle snakker om. Sannheten ingen forteller deg, er enkel: den parisiske kulden finnes ofte ikke – den er en reaksjon på en oppførsel franskmenn oppfatter som uhøflig uten at du merker det. Og ni av ti ganger er årsaken nettopp et bonjour som ble hoppet over.
Hvorfor må man alltid si bonjour når man går inn i en butikk i Frankrike?
I Frankrike, når du går inn i en butikk, en kafé, en restaurant, en taxi, en heis med en annen person, ethvert sted der det skjer et møte mellom mennesker, må det første ordet du sier være «bonjour». Ikke «unnskyld, hvor er toalettet». Ikke «jeg vil gjerne ha en kaffe». Ikke «hva koster denne?». Bonjour. Punktum.
Når du har sagt bonjour og den andre har svart bonjour, da stiller du spørsmålet ditt. Det er en utveksling på et mikrosekund, men den endrer tonen i samtalen fullstendig. Uten det innledende bonjour har du allerede havnet i båsen «uhøflig turist».
Den kulturelle grunnen er enkel: i Frankrike viser man gjensidig respekt ved å anerkjenne at den andre finnes, før man ber om noe. Å hoppe over hilsenen betyr å behandle ekspeditøren, servitøren eller sjåføren som en forlengelse av tjenesten i stedet for som et menneske. For franskmenn er det en liten ydmykelse, og de svarer med samme kulde.
Det motsatte gjelder også: når du hilser først med et varmt, smilende bonjour, mykner selv den mest bryske ekspeditøren ofte opp. Det er virkelig verdt det.
Når sier man bonjour og når bonsoir?
«Bonjour» brukes frem til solnedgang, «bonsoir» etterpå, rundt kl. 18–19. Det er ingen fast regel: går du inn på en kafé kl. 17.30 i januar når det allerede er mørkt, er «bonsoir» helt fint. Om sommeren kl. 19.30 i full sol fungerer «bonjour» fortsatt.
I en heis med en fremmed: bonjour i heisen også. Det høres overdrevet ut, men det er normen. Når du går, sier du «au revoir» (ha det) eller «bonne journée» (ha en fin dag) / «bonne soirée» (ha en fin kveld), avhengig av tidspunktet.
Hvordan ber man høflig om noe på fransk?
Den «elegante» måten å be om noe på i Frankrike har en nesten rituell oppbygning. La oss si at du vil spørre om veien på metroen. Hele formelen er:
«Bonjour, excusez-moi de vous déranger, est-ce que vous pourriez me dire où se trouve la sortie 4, s'il vous plaît?»
(God dag, beklager at jeg forstyrrer, kunne du fortelle meg hvor utgang 4 er, takk?)
Du trenger selvfølgelig ikke å fremføre alt dette som en skuespiller. Men det er prinsippet: bonjour, en liten høflighetsfrase («excusez-moi», «pardon»), spørsmålet i kondisjonalis (høfligere enn imperativ), og et «s'il vous plaît» til slutt. En kortere versjon går også fint: «Bonjour, excusez-moi, où est la sortie 4 s'il vous plaît?». Det viktigste er aldri å spørre «rett ut av det blå» uten å ha hilst først.
Hvilke 5 franske ord må jeg kunne i Paris?
Det er fem ord du må kunne si i Paris uten å tenke deg om, i hvert eneste møte:
Bonjour når du kommer inn eller møter noen. Pardon når du går forbi noen, dulter borti noen eller vil få noens oppmerksomhet for å spørre om noe. S'il vous plaît på slutten av hver forespørsel. Selv en liten en. Merci når du får noe, selv et smil. Au revoir når du går.
Hvis disse fem ordene ikke kommer av seg selv etter to dager i Paris, gjør du noe feil. De er saltet i hverdagen i Frankrike.
Når bruker man «tu» og når «vous» på fransk?
Fransk har to former for «du»: «tu» (uformelt, for venner og familie) og «vous» (formelt, for alle du ikke kjenner eller som har en posisjon som fortjener respekt). For en turist er regelen enkel: bruk alltid «vous», i enhver situasjon, med alle som ikke er små barn.
Selv med folk på din egen alder. Selv med den unge baristaen. Selv med servitøren i jeans. «Vous» er ikke kaldt: det er den høflige standarden. Går du over til «tu» for tidlig, virker du påtrengende. Hvis personen vil gå over til «tu», sier de fra («on peut se tutoyer?» – kan vi si tu til hverandre?), og fra da av bruker du «tu».
Eneste unntak: med barn under rundt 12 år er «tu» normalt. Og blant veldig unge (under 25) er det en tendens til å gå over til tu raskere. Men som turist: «vous» alltid, med alle.
Hva er «bise», og når gjør man det?
Bise er det lille kysset på kinnet som franskmenn bruker når de hilser på folk de allerede kjenner. Det er ikke et ordentlig kyss – det er kinn mot kinn med et lite hørbart «pft». I Paris er det to kyss (ett på hvert kinn, man begynner på høyre), i andre regioner i Frankrike kan det være tre eller fire.
Som turist gjør du ikke bise med fremmede. Du gjør det bare hvis du er invitert hjem til franske venner og blir introdusert for andre venner – i den sammenhengen er bise hilsenen. I profesjonelle eller forretningsmessige situasjoner er håndtrykk (poignée de main) fortsatt normen.
Er du usikker på hva du skal gjøre, la den andre bestemme: rekker de frem hånden? Håndtrykk. Lener de seg frem for bise? Bise. Improviser.
Hvordan ber man om unnskyldning på fransk?
Franskmenn er sparsomme med utbroderte unnskyldninger. En fransk unnskyldning er tørr. Dulter du borti noen, sier du «pardon» eller «je suis désolé(e)» – det holder. Vil du understreke det, «je suis vraiment désolé(e)». Men å gjenta det tusen ganger gjør ikke noe godt inntrykk: det virker uoppriktig eller melodramatisk.
Det samme gjelder takk. «Merci» holder. «Merci beaucoup» hvis du vil understreke det. «Merci infiniment» hvis du vil være nesten formell. Men unngå å takke fem ganger på rad: for en franskmann er det rart og virker nesten falskt.
Hvorfor virker parisere «frekke» mot turister?
Det finnes situasjoner der franskmenn virker kalde eller bryske, og du skjønner ikke hvorfor. La oss se på de vanligste.
- I en butikk: du gikk inn uten å si bonjour. For ekspeditøren har du vært uhøflig, og de gjengjelder med minimal service. Løsning: alltid bonjour når du kommer inn.
- På en restaurant: du tilkalte servitøren ved å knipse eller med «psssst!». Det er nesten en fornærmelse. Riktig måte er å løfte hånden litt og gjøre en diskret gest, eller si «s'il vous plaît» høyt nok, men høflig. Aldri «Garçon!» – det er et nedlatende uttrykk som regnes som gammeldags.
- På gaten: du spør noen som har det travelt om veien uten innledning («Hvor er Eiffeltårnet?»). Svaret er ofte et skuldertrekk. Begynner du med «bonjour, excusez-moi», stopper den samme personen og forklarer i detalj.
- På en kafé: du setter deg ved et bord på uteserveringen, og ingen kommer på ti minutter. Det er ikke frekkhet, det er systemet: servitørene sjekker ikke uteserveringen hele tiden. Du må gjøre en gest eller si «bonjour» når noen går forbi.
I alle disse tilfellene er den franske «frekkheten» egentlig en speilreaksjon. Endre ditt første steg, så endrer alt det andre seg.
Fraser som redder deg som turist i Paris
Selv om du ikke snakker fransk, åpner disse få frasene både dører og smil.
Bonjour, parlez-vous anglais? (God dag, snakker du engelsk?) – spør høflig om dere kan fortsette på engelsk, i stedet for å overraske dem med det.
Excusez-moi de vous déranger, mais j'ai besoin d'aide. (Beklager at jeg forstyrrer, men jeg trenger hjelp.) – magiske ord når du har gått deg bort.
Je ne parle pas bien français, désolé(e). (Jeg snakker ikke så godt fransk, beklager.) – en avvæpnende ærlighet som nesten alltid forandrer tonen hos den andre.
Combien ça coûte? (Hva koster det?) – grunnleggende for shopping.
Je voudrais... (Jeg vil gjerne ha...) – erstatter «jeg vil ha», som høres aggressivt ut på fransk.
C'est combien? (Hvor mye blir det?) – når du vil ha regningen raskt på en kafé.
Je peux avoir l'addition, s'il vous plaît? (Kan jeg få regningen, takk?) – på en restaurant.
Je suis perdu(e). (Jeg har gått meg bort.) – avvæpnende og ærlig.
Slik kommer du deg rundt i Paris uten å spørre fremmede om veien
En sidebemerkning som er verdt å ta med: med en app som Zeppelin Map (iOS-appen for kollektivnavigasjon i Paris, utviklet av Anaximae SASU), som leder deg stopp for stopp, blir det langt færre situasjoner der du må stanse en fremmed for å spørre om veien. For parisere som går forbi, er det en lettelse (de vil heller ikke bli stoppet med noen meters mellomrom), og for deg sparer det sosialt stress. Det er fortsatt noen anledninger igjen – å spørre en ekspeditør om prisen på noe, eller bussjåføren om bussen stopper på et bestemt sted – og for dem er dagens seks «bonjour, excusez-moi» den lille investeringen i høflighet som betaler seg tilbake med behandling som en lokal i stedet for som en turist.
Den lille hemmeligheten til slutt
Det finnes et triks få turister oppdager. Når du har med en pariser å gjøre og begynner med et varmt bonjour, fortsetter på engelsk (eller med fakter), men i høflig tone, og avslutter med et stort «merci» og et «au revoir, bonne journée» – blir de fleste parisere varme. Servitører som anbefaler en ekstra rett, ekspeditører som hjelper deg å finne riktig størrelse, sjåfører som to stopp senere forteller deg hvor du skal gå av.
Den «parisiske frekkheten» er, når alt kommer til alt, et speil. Opptrer du høflig, får du høflighet tilbake. Opptrer du bryskt, får du det samme tilbake. Det er den samme byen, det samme landet: det eneste som endrer seg, er måten du tar kontakt på.
FAQ – ofte stilte spørsmål om fransk høflighet
Må jeg virkelig si bonjour i hver butikk i Frankrike?
Ja, alltid. Det er den grunnleggende franske høflighetsregelen. Når du går inn i en butikk, kafé, restaurant, taxi eller heis med fremmede, må det første ordet være «bonjour» (eller «bonsoir» etter solnedgang). Å hoppe over hilsenen regnes som uhøflig og gir deg iskald behandling.
Når bruker man «vous» og når «tu» på fransk?
Som turist bruker du alltid «vous» (høflig form) med alle du ikke kjenner personlig, uansett alder. «Tu» brukes bare med venner, familie eller barn under 12 år. Hvis personen vil gå over til «tu», sier de fra ved å spørre «on peut se tutoyer?».
Hva skal jeg si når jeg kommer inn på en kafé i Paris?
Du hilser med «bonjour» (før rundt kl. 18) eller «bonsoir» (etter solnedgang), venter til servitøren har lagt merke til deg, og først da sier du hva du vil ha, med «s'il vous plaît» til slutt. Eksempel: «Bonjour, un café s'il vous plaît».
Hvordan hilser franskmenn på hverandre når de allerede kjenner hverandre?
Folk som allerede kjenner hverandre, gjør bise, et lite kyss kinn mot kinn. I Paris er det to kyss, i andre franske regioner tre eller fire. Med fremmede og i profesjonelle sammenhenger brukes håndtrykk. Med folk du nettopp har blitt introdusert for, avhenger det av situasjonen: la den andre ta initiativet.
Hvorfor virker parisiske servitører frekke?
Ofte er det ikke frekkhet, men en speilreaksjon: franske servitører reagerer på måten du behandler dem på. Å knipse, rope «garçon!», ikke hilse når du kommer inn, heve stemmen – alt dette oppfattes som frekkhet og blir møtt med kulde. Å hilse med «bonjour», be med «s'il vous plaît» og takke med «merci» gir nesten alltid høflighet tilbake.
Hvilke franske fraser er mest nyttige for en turist?
De grunnleggende frasene som redder enhver situasjon: Bonjour (hei/god dag), S'il vous plaît (vær så snill/takk), Merci (takk), Pardon / Excusez-moi (unnskyld), Au revoir (ha det), Parlez-vous anglais? (snakker du engelsk?), Je ne parle pas français (jeg snakker ikke fransk), Combien ça coûte? (hva koster det?), L'addition s'il vous plaît (regningen, takk).
Er det sant at franskmenn ikke snakker engelsk?
En feilaktig stereotypi. Mange parisere, særlig de yngre, snakker brukbar engelsk, særlig i turistområder og blant servicepersonale. Men i Frankrike står nasjonalspråket sterkt: å spørre på engelsk med en gang uten engang å prøve med et «bonjour» eller et «parlez-vous anglais?» regnes som uhøflig. Begynner du høflig på fransk, får du nesten alltid svar på flytende engelsk.


