Kom deg rundt i Paris: 15 praktiske tips bare de lokale kjenner
Praktiske tips for å komme seg rundt i Paris: rushtid, rulletrapper, lommetyver, GPS i metroen, drosjepriser fra flyplassen, streik og rolige områder.

På denne siden
- Når er det rushtid i metroen i Paris?
- Hvordan bruker man rulletrappene i Paris?
- Hvordan unngår man lommetyver i metroen i Paris?
- Hvorfor er den gule linjen på metroplattformene viktig?
- Kan man bruke mobilen i metroen i Paris?
- Hvordan velger jeg riktig metroutgang?
- Hodetelefoner og musikk på kollektivtransporten i Paris
- Søndager, helligdager og streik: slik endres tilbudet
- Når er det bedre å gå i Paris?
- Vélib': slik fungerer bysyklene i Paris
- Hva koster en drosje fra flyplassen til Paris?
- Bagasje på kollektivtransporten i Paris
- Seinen som universelt referansepunkt
- Hvilke deler av Paris er roligst om kvelden?
- Hva gjør du hvis du har gått deg bort i Paris?
- FAQ – ofte stilte spørsmål om å komme seg rundt i Paris
Det finnes et nivå av Paris-erfaring som guidebøkene ikke lærer deg. Det er de små hverdagsreglene: tidene da du bør unngå metroen, hvilken side av rulletrappen du skal gå på, hvor du skal ha lommeboken, og områdene der det om kvelden er bedre å ta kollektivt enn å gå. Ting en pariser har lært gjennom osmose, ved å bo der, og som får en turist til enten å virke malplassert eller å kaste bort tid. Vi har samlet alt her, så du kan bevege deg med litt av den «teften» som utgjør forskjellen.
Når er det rushtid i metroen i Paris?
Rushtiden i metroen i Paris er kl. 8.00–9.30 og kl. 17.30–19.30, mandag til fredag. I disse tidsrommene, særlig på de sentrale linjene (1, 4, 13, RER A), er togene stappfulle som sardinbokser – bokstavelig talt, du må presse deg inn. Har du en koffert, er det enda verre: metrodøren venter ikke.
Kan du planlegge, gå fra hotellet kl. 7.30 eller etter kl. 10.00. På turer mot Versailles og Disneyland (RER A og RER C) bør du dra før kl. 8.30 eller vente til etter kl. 10.00, ellers havner du midt i horden av forstadspendlere. Søndag og mandag morgen er derimot roligere: flotte tidspunkter for lange turer.
Hvordan bruker man rulletrappene i Paris?
I rulletrappene i metroen i Paris finnes det en regel som pariserne følger religiøst: de som står, holder seg til høyre, de som går, passerer på venstre side. Står du i midten eller til venstre uten å gå, kommer noen til å be deg – høflig eller ikke – om å flytte deg. Det er grunnleggende folkeskikk, den samme i London, Tokyo og Milano. Lær den første dag, så gjør du de lokale glade.
Hvordan unngår man lommetyver i metroen i Paris?
Paris har ry som «lommetyvenes by», men ærlig talt er den ikke verre enn noen annen stor europeisk hovedstad. Følger du to eller tre grunnleggende regler, forsvinner bekymringen.
En ryggsekk på ryggen på fulle tog er i praksis en invitasjon til å forsyne seg: så snart du går på, flytt den foran deg, på brystet. En skulderveske er helt grei, men med lukkingen foran, ikke på siden. Baklommen på buksen skal være tom: aldri lommebok, aldri telefon. Bruker du telefonen i hånden for å sjekke appen, hold den godt fast og ikke la den dingle; i en ytterlomme på jakken er den et klassisk mål.
Områder der du bør skjerpe deg litt, er Châtelet-Les Halles, Gare du Nord, Anvers (Sacré-Cœur), Trocadéro og RER B generelt (linjen til Charles de Gaulle, som brukes av turister med bagasje og derfor er et klassisk mål). Ikke noe dramatisk, bare litt høyere årvåkenhet.
Hvorfor er den gule linjen på metroplattformene viktig?
På plattformene i metroen i Paris er det malt en gul linje på gulvet, rundt femti centimeter fra kanten. Hold deg bak den linjen, alltid. Det er ikke høflighet, det er sikkerhet: metrotogene kommer inn i høy fart, og luften de skyver foran seg, kan få deg ut av balanse. Det skjer ulykker hvert år på grunn av dette. Og ingen selfier på kanten av plattformen, selvfølgelig.
Kan man bruke mobilen i metroen i Paris?
Selv om du har et dataabonnement for reisende, er det ikke dekning i metroen på mange stasjoner og i tunnelene. 4G når bare plattformene på noen nyere stasjoner, linje 14 og enkelte RER-områder. Regner du med å chatte på WhatsApp mens toget kjører, kan du glemme det.
Løsningen er å laste ned kart for bruk uten nett før du drar. Google Maps lar deg laste ned hele Île-de-France. Kollektivapper som Bonjour RATP og Île-de-France Mobilités fungerer uten nett for planlegging.
Zeppelin Map (iOS-appen for kollektivnavigasjon i Paris, utviklet av Anaximae SASU) er bygget rundt akkurat denne Paris-virkeligheten: du legger opp hele dagen over bakken, før du går under jorden, så du ikke er avhengig av dekning når du er i tunnelene. Du ser, stopp for stopp, hvilken linje du skal ta og hvor du skal gå av, og planen ligger på telefonen enten du har nett eller ikke. Når du kommer opp på gatenivå igjen og GPS-en får signal, fortsetter den å guide deg mot neste stopp. Den ærlige delen: som enhver telefon kan den ikke følge deg i sanntid i en dyp tunnel der det verken er GPS eller dekning – ingenting kan det – og nettopp derfor er det å planlegge ruten først trikset som gjør metroen smertefri.
Hvordan velger jeg riktig metroutgang?
Når du kommer frem til stasjonen du skal til, før du går opp trappene til utgangen, sjekk hvilken utgang som tar deg dit du skal. Hver utgang har et nummer (Sortie 1, 2, 3...) og adressen eller severdigheten der du kommer opp. Det finnes alltid et skilt med «Plan du quartier», et kart over nabolaget med utgangene markert.
Et konkret eksempel: vil du se Place Vendôme fra stasjonen Concorde (linje 1, 8, 12), tar du utgang 5 (rue Cambon) eller utgang 2 (rue de Rivoli). Tar du utgang 4 (Musée de l'Orangerie) eller utgang 7 (avenue Gabriel), kommer du opp på feil side av plassen, fem minutters gange unna, midt i trafikken, sannsynligvis i regnet. Fire ekstra minutter med all bagasjen kan føles som en evighet.
En app som Zeppelin Map kan vise deg utgangen nærmest ditt neste stopp, selv om stasjonens eget veggkart «Plan du quartier» gjør det samme når du først vet at du skal se etter det.
Hodetelefoner og musikk på kollektivtransporten i Paris
Det høres banalt ut, men i Frankrike regnes høyt volum offentlig som uhøflig. Også utenfor metroen: i parker, på kafeer, på en restaurantterrasse. Det er også en praktisk grunn knyttet til kollektivtransporten: du må kunne høre meldingene. Noen ganger er det omkjøringer, stasjoner som stenges på grunn av hendelser, endrede endestasjoner. Står hodetelefonene på fullt volum, hører du dem ikke, og du havner tre stopp forbi målet uten å skjønne hvorfor.
Søndager, helligdager og streik: slik endres tilbudet
På søndager, helligdager og i den store ferieperioden (juli–august) reduserer RATP avgangene. Metro: et tog hvert 6.–10. minutt i stedet for hvert 3.–5. RER: et tog hvert 10.–15. minutt i stedet for hvert 7.–10. Buss: noen linjer går ikke eller har redusert rutetilbud. Planlegger du seks turer på en søndag, legg til tretti minutter på den vanlige tiden.
De store helligdagene som påvirker tilbudet, er 1. januar, 1. mai (arbeidernes dag, byen er nesten lammet – mange butikker er også stengt), 14. juli (nasjonaldagen, avvik i sentrum på grunn av paraden), 25. desember, 8. mai (frigjøringsdagen 1945) og 15. august.
Og så det svært franske fenomenet: streik. I Frankrike er streik i kollektivtransporten en del av livet – de kan være korte (én dag) eller lange (uker) og rammer metro, RER, buss og tog. De automatiserte linjene 1, 4 og 14 går alltid som normalt fordi de ikke har fører, så de er plan B under streik. Bussene går ofte, men sjeldnere.
Hvor du finner informasjon: appen Bonjour RATP har en «Info trafic»-del som oppdateres i sanntid. Île-de-France Mobilités også. Oppslag på stasjonene dagen før en varslet streik. Og venter du streik den dagen du reiser hjem, dra svært tidlig til flyplassen: fire timer før flyet i stedet for to.
Når er det bedre å gå i Paris?
For en pariser er alt under én kilometer noe man går. Under ti–tolv minutters gange lønner ikke metroen seg: mellom å gå ned trapper, vente og gå opp trapper er du allerede fremme til fots.
Oversatt til tall: én kilometer er tolv til femten minutter på vanlige fortau, halvannen kilometer er tjue minutter, to kilometer er tjuefem til tretti minutter – grensen der kollektivtransport begynner å lønne seg. Og husk at Paris er lite: Louvre ligger rundt tre kilometer fra Eiffeltårnet, fra Bastille til Notre-Dame er det to, og Seinen er 50–100 meter bred. Alt er nærmere enn det ser ut på kartet.
Å gå lar deg oppdage Paris mer enn noen metro. Er været fint, spar metroen til turer på tre kilometer eller mer.
Vélib': slik fungerer bysyklene i Paris
I Paris finnes Vélib'-systemet, offentlige bysykler med rundt 1 500 stasjoner i byen og omegnen: vanlige sykler (grønne) og elsykler (blå). For turister er det bare å laste ned appen Vélib' Métropole, kjøpe et dagspass (noen få euro for tjuefire timer med ubegrensede turer, hver tur opptil tretti minutter – utover det betaler du noen euro ekstra per halvtime), og så er du i gang.
Et lite forbehold likevel. I Paris sykler man på høyre side, sykkelfeltene finnes overalt, men holder ikke alle like høy kvalitet, du skal aldri sykle mot kjøreretningen selv i sykkelfelt, og hjelm er ikke påbudt, men sterkt anbefalt i sentrum. Bilene respekterer ikke syklister fullt ut i enkelte områder (Les Halles, Bastille, Place de la République i de store kryssene). For en sprek turist er Vélib' i mange tilfeller den raskeste måten å krysse Paris på: ingen venting, ingen bytter, vind i ansiktet.
Hva koster en drosje fra flyplassen til Paris?
Drosjene i Paris har priser fastsatt ved lov på flyplassrutene, ingen pruting mulig. Fra Charles de Gaulle (CDG): 56 euro til høyre bredd av Seinen, 65 euro til venstre bredd. Fra Orly: 36 euro til venstre bredd, 45 euro til høyre bredd.
Prisene inkluderer opptil fire personer og vanlig bagasje. Det lønner seg sammenlignet med RER hvis dere er tre eller fire personer med kofferter, særlig sent på kvelden når RER har færre avganger. Drosjeapper som fungerer i Paris: G7, Bolt, Heetch, Uber.
I alle andre tilfeller (alenereisende, par, turer i byen) koster metro, RER eller buss mye mindre og er ofte raskere i sentrum.
Bagasje på kollektivtransporten i Paris
I motsetning til turistbusser har ikke bybussene i Paris bagasjerom. Reiser du med en stor koffert: i metroen går det fint, men pass deg for de smale sperrene – se etter den brede porten (med rullestolsymbol) for å komme gjennom uten problemer. På RER er det bagasjeplass og egne soner. På bussen er det klønete: den store kofferten foran deg, og i rushtiden får du ingen venner. Må du flytte deg med tung bagasje i sentrale Paris, ta drosje eller Uber. Det er et unntak som er verdt det.
Seinen som universelt referansepunkt
Når du har gått deg bort i Paris, se etter Seinen. Det er en buktende elv som krysser byen fra øst til vest og deler Paris i to: Rive Droite (høyre bredd, i nord), der du finner Louvre, Operaen, Marais, Champs-Élysées og Bastille; Rive Gauche (venstre bredd, i sør), der du finner Saint-Germain, Eiffeltårnet, Quartier Latin og Montparnasse.
Parisere sier «på høyre bredd» eller «på venstre bredd» før de gir deg den nøyaktige adressen. Har du gått deg bort, husk: Seinen er nesten alltid høyst femten minutters gange fra et hvilket som helst sentralt punkt. Alle broene har navn (Pont Neuf, Pont des Arts, Pont Alexandre III), og krysser du en, er du tilbake på riktig side. GPS fungerer over bakken, og Zeppelin Map viser deg med en gang hvilken bredd du er på.
Hvilke deler av Paris er roligst om kvelden?
Paris er ingen farlig by, men som alle storbyer har den områder med ulik grad av ro sent på kvelden. For turister varierer «komfortnivået» mye.
Rolige områder også sent: Marais (4.), Île de la Cité, Île Saint-Louis, Saint-Germain-des-Prés (6.), Saint-Michel–Quartier Latin (5.) og Champs-Élysées (8.). Her kan du gå avslappet.
Områder der det om kvelden er bedre å velge metro enn å gå: Stalingrad og La Chapelle (10. og 19.), som er fine på dagtid, men der du heller bør gå under jorden om natten; Barbès-Rochechouart (18.), et område du helst passerer raskt; Les Halles (1.), alltid livlig, men svært folksomt og med lommetyver rundt; Pigalle (9.), turistpreget, men kaotisk – overkommelig, men ikke avslappende.
Er du i tvil om kvelden, hold deg i godt opplyste områder med folk. Må du krysse en park om natten (Buttes-Chaumont, Bois de Boulogne), ikke gjør det etter solnedgang. I en nødsituasjon er nummeret i Frankrike 112 (europeisk nummer) eller 17 for politiet.
Hva gjør du hvis du har gått deg bort i Paris?
Paris er full av offentlige kart. Ved hver metroutgang og på hver større plass finnes et skilt med «Plan du quartier» som viser deg hvor du er. Spør du en pariser – i motsetning til ryktet sitt er de vennlige mot turister hvis du henvender deg høflig – begynn alltid med «Bonjour, excusez-moi…», så skal du se at de hjelper. Å hoppe over bonjour regnes som uhøflig.
Planla du ruten før du gikk under jorden, trenger du ingen dekning der nede i det hele tatt: planen ligger allerede på telefonen, stopp for stopp. Og apotekene med det grønne korset kan alltid hjelpe deg med veibeskrivelse.
Når alt kommer til alt, er ikke Paris en vanskelig by, men en tett og regelstyrt by. Når du forstår reglene, beveger du deg like smidig som en pariser som har bodd der i tretti år.
FAQ – ofte stilte spørsmål om å komme seg rundt i Paris
Når er det rushtid i metroen i Paris?
Rushtiden i metroen i Paris er kl. 8.00–9.30 og kl. 17.30–19.30, mandag til fredag. I disse tidsrommene er togene stappfulle, særlig på de sentrale linjene 1, 4, 13 og RER A. For å unngå trengselen bør du reise før kl. 7.30 eller etter kl. 10.00.
Hvilke områder i Paris har flest lommetyver?
Områdene med flest lommetyver er Châtelet-Les Halles, Gare du Nord, Anvers (Sacré-Cœur), Trocadéro og hele RER B (linjen til flyplassen Charles de Gaulle, et klassisk mål for turister med bagasje). Ha ryggsekken på brystet på fulle tog, og ingen lommebok i baklommen.
Går metroen i Paris under streik?
Under RATP-streik går de automatiserte linjene 1, 4 og 14 alltid, fordi de ikke har fører. Andre metrolinjer kan ha redusert drift eller være innstilt. Bussene går ofte, men med færre avganger. For informasjon: appene Bonjour RATP og Île-de-France Mobilités, delen «Info trafic».
Hva koster en drosje fra flyplassen Charles de Gaulle til Paris?
Drosjene i Paris har priser fastsatt ved lov fra flyplassene: 56 euro fra CDG til høyre bredd av Seinen, 65 euro til venstre bredd. Fra Orly: 36 euro til venstre bredd, 45 euro til høyre bredd. Ingen pruting, og prisene inkluderer opptil fire personer med bagasje.
Hvordan fungerer bysyklene Vélib' i Paris?
Vélib' er Paris' offentlige bysykkelsystem med rundt 1 500 stasjoner. Du laster ned appen Vélib' Métropole og kjøper et dagspass (noen få euro for tjuefire timer med ubegrensede turer på opptil tretti minutter hver). De grønne syklene er vanlige, de blå er elsykler. Hjelm er ikke påbudt, men anbefalt i sentrum.
Fungerer GPS i metroen i Paris?
I metroen er det ikke 4G-dekning på mange stasjoner og i tunnelene, unntatt nyere plattformer, linje 14 og enkelte RER-områder. GPS-en får heller ikke signal under jorden. Løsningen er å planlegge ruten over bakken før du går ned: med Zeppelin Map legger du opp dagen på forhånd, så planen stopp for stopp allerede ligger på telefonen og ikke trenger dekning i tunnelen – og veiledningen fortsetter når du kommer opp og GPS-en får signal igjen.
Hva er nødnummeret i Frankrike?
I Frankrike er det europeiske nødnummeret 112 (for alle nødsituasjoner: politi, ambulanse, brann). Egne numre: 17 politiet, 15 medisinsk nødhjelp (SAMU), 18 brannvesenet. For døve og personer med talevansker: 114 (SMS).


